Avhengig av alkohol (alkoholisme)

Alkoholisme er i tillegg til snusbruk og røyking en av de mest utbredte og skadelige formene for rusavhengighet. På nettsidene til folkehelseinstituttet står det at hele 8% av menn og 3% av kvinner i Norge har eller har hatt et skadelig bruk/ avhengighet av alkohol på et årlig basis.

I 2016 ble det av FHI registrert 336 alkoholutløste dødsfall, sammenlignet med 284 personer som ble offer for narkotikautløste dødsfall samme året. Basert på disse dataene kan vi trygt konkludere med at alkohol tar flere liv i Norge enn dødsfall knyttet til bruken av illegal narkotika sammenlagt. Etter tobakk ser det ut som alkohol utgjør det rusmidlet med nest mest antall rusrelaterte dødsfall.

Grunnet alkohol lenge har hatt en sterk plass i norsk, og forøvrig vestlig kultur, så er ikke denne formen for rusbruk like skambelagt som eksempelvis opiater eller syntetiske rusmidler eller andre stoffer med tilnærmet lik grad av skadelighet som alkohol. Ettersom alkohol har en direkte effekt på nervesystemet så regnes det av mange helseorganisasjoner og institusjoner som et “hardere” rusmiddel.

Basert på informasjonen og statistikken over, bør det være tydelig at alkohol kan utgjøre en like stor fare for sitt eget liv, og potensielt sine omgivelser, som det illegale narkotiske substanser kan gjøre.

Av den grunn er det svært viktig å tre varsomt i møte med alkohol. Med en like stor avhengighetsskapende virkning som rohypnol, sterkere virkning enn MDMA og en litt svakere avhengighetsskapende virkning enn kokain, så er dette et substans man i utgangspunktet skal være svært forsiktig med. For mange kan det være vanskelig å opprettholde et sunt forhold til alkohol, ettersom det er et svært anvendt rusmiddel i sosiale situasjoner og forekomster. Dette utgjør for mange deres første møte med rusmiddelen, og derfra er det lett å bli offer for stoffets avhengighetsskapende virkning.

Når er man avhengig av alkohol?

Det kan være vanskelig å vite presist når man selv eller noen man kjenner lider av alkoholisme. Noen er også svært flinke til å skjule sin alkoholisme, denne typen mennesker refereres ofte til som funksjonelle alkoholikere. Det kan hende du har kjennskap til noen som kan falle inn under denne kategorien.

Funksjonelle alkoholikere kan drikke skadelige mengder tilnærmet hver dag etter jobben, men ha utviklet rutiner som maskering av alkohollukt, avhold akkurat før og under jobbtider, eller andre strategier for å kunne opprettholde en faktisk eller en illusjon av høy funksjonsevne overfor andre.

En publikasjon fra det statlige amerikanske “nasjonale instituttet for alkohol-misbruk og alkoholisme” viser til at hele 20% av amerikanske høyskolestudenter oppfyller DSM-5 sine kriterier for AUD (Alcohol Use Disorder). I den samme publikasjonen forekommer det at hele 1 av 4 studenter også opplever uønskede konsekvenser for sin studieprogresjon grunnet alkoholbruk.

Selv om denne publikasjonen er amerikansk, er det liten grunn for å tro at tilsvarende alkoholbruk og uønskede alkoholrelatert-implikasjoner ikke forekommer også her til lands. Dette viser til hvor mange personer som kan være på randen til å bli alkoholikere, eller faktisk slite av alkoholisme uten at omverden er klar over det.

Dersom du er usikker på hvorvidt din eller noen du kjenner sitt alkoholforbruk er å regne som alkoholisme, så kan diagnoseringskriteriene fra ICD – 10 for alkoholisme gi en god indikasjon.

Kriterier for alkoholisme

ICD-10, er den gjeldende internasjonale diagnoseringsstandarden for nesten hele verden og herunder Norge. I henhold til ICD-10 så må ihvertfall 3 kriterier foreligge samtidig for at alkoholforbruket kan kalles alkoholisme:

ICD-10 kriterier for alkoholisme

  • Et sterkt ønske eller tvangspreget sug etter å drikke alkohol
  • Vanskeligheter knyttet til å kontrollere inntaket av alkohol i forhold til start, slutt og mengde
  • Abstinenser (sterkt fysiologisk/ kroppslig ubehag) ved drikkepause eller drikkestopp eller bruk av lignende rusmidler for å milde eller slippe å oppleve abstinenser
  • Oppbygging av toleranse til alkohol. Det kreves altså større doser alkohol for å oppleve virkningene som mindre doser tidligere produserte.
  • Fravikelse av andre gledesskapende aktiviteter og interesser grunnet alkoholbruk. 
  • Fortsatt bruk av alkohol til tross for klare indikasjoner og bevis som personen er bevisst på kan føre til skader.

Behandling for alkoholisme

Alkoholisme er en sykdom bestående av sammensatte fysiologiske og psykiske komponenter. Denne sykdommen er potensielt svært dødelig og er som oftest svært skadelig for sin egen helse, livskvalitet, omgivelser og funksjonsevne. Derfor er det viktig å søke behandling dersom en selv eller noen man kjenner sliter med alkoholisme.

Våre spesialister i rus og avhengighetsmedisin har lang erfaring i behandling av all slags avhengighetslidelser, herunder alkoholisme. Vi benytter oss av forskjellige behandlingsformer som kan inkludere MI, atferdsterapi, samtaleterapi, medikasjon og tilbyr oppfølging. Klare mål og oppbygging av motivasjon for måloppnåelse er viktig for å behandle alkoholisme. Sammen kan vi behandle alkoholismen. Bestill time slik at vi sammen kan se på god løsninger. Vi har ingen eller kort ventetid. Ta kontakt med oss i dag.